Sagas verden

Å veve med hull, luft, ingenting, skulle vel være den enkleste sak i verden. Det er jo tross alt...ingenting. Det viste seg å bli en slosskamp, og jeg kan bli sint, men det hjelper så utrolig lite. Brikkene skulle tres med to tråder, og hvor mye feil kan man egentlig gjøre med to tynne tråder? Mye, veeeldig mye. Særlig når man trer feil, retter det opp så det blir riktig, men finner ut at det må være feil, slik at man retter om den riktige til å bli feil igjen og så finner ut at feilen egentlig er den riktige. Skjønner? Ikke? Nei, det gjorde ikke jeg heller. Men etter å ha truet og bedt (hjalp ikke det heller), så fant jeg ut av det, og da er det meste glemt, og jeg gir meg ikke!

Så etter bortimot en meter ser produktet slik ut. Mønstret trer bokstavelig talt ut av ingenting, fordi de to hullene uten tråd i brikkene er de som lager mønsteret. Bare innslaget skimtes i mellom.

Serkebåndet er vevd med hvit lintråd, 32 brikker, en hel del luft og masse tolmodighet.